Kreft

Kreftmedisiner omfatter legemidler som brukes i behandling og lindring av ondartede svulster. Grupper av legemidler kan virke direkte giftig på kreftceller, hemme vekstsignaler som driver reproduksjon av celler, eller påvirke hormonelle forhold som gir svulstene vekstmuligheter. Noen preparater er systemiske og virker i hele kroppen, andre er lokale eller gis som støttebehandling for å håndtere plagsomme symptomer under eller etter kreftbehandling.

Behandlingsmålene kan variere fra kurativ behandling med intensjon om å fjerne eller utrydde sykdommen, til forebyggende behandling etter operasjon (adjuvant), behandling før operasjon (neoadjuvant) og lindrende behandling i avanserte sykdomsstadier. Medisiner brukes ofte i kombinasjon med kirurgi og strålebehandling, og kan også være del av langtidsbehandling for å holde sykdommen stabil. Støttende medikasjon bidrar til å redusere bivirkninger som kvalme eller infeksjonsrisiko.

Her finnes flere typer virkestoffer: klassiske cellegiftmidler som cyclofosfamid (Cytoxan) og kapecitabin (Xeloda), hormonelle behandlinger som tamoxifen (Nolvadex) og aromatasehemmere som letrozol (Femara), og målrettede legemidler som tyrosinkinasehemmere (for eksempel Sprycel og Tasigna) brukt ved visse blodkrefttyper. Noen preparater virker på immunsystemet eller som lokalbehandling, som imiquimod (Aldara). I tillegg er det medikamenter brukt til å dempe immunsystemet eller behandle komplikasjoner, og vanlige støttemedisiner som antiemetika (for eksempel ondansetron, kjent som Zofran) for kvalme.

Administrasjonsformer varierer fra tabletter som tas hjemme over lengre tid til intravenøse infusjoner som gis i sykehus eller poliklinikk. Behandlingsforløp planlegges ofte i sykluser for å gi kroppen tid til å komme seg mellom dosene, og krever rutinemessig blodprøveovervåkning og vurdering av bivirkninger. Enkelte legemidler brukes i lave, vedlikeholdsdoser mens andre gis i høyere kurative doser; konsekvensen for hverdagen og behovet for oppfølging kan derfor være svært forskjellig.

Sikkerhet og korrekt håndtering er sentralt. Mange kreftmedisiner kan gi alvorlige bivirkninger, påvirke blodbilder, eller være skadelige ved graviditet, og de kan reagere med andre legemidler. Riktig oppbevaring, forsiktighet ved håndtering og gjennomsiktig informasjon til behandlende helsepersonell er viktig. Ved hjemmedosering er det vanlig med faste retningslinjer for bruk, hva man skal være spesielt oppmerksom på, og hvordan avfall fra cytostatika skal håndteres.

Når brukere sammenligner eller vurderer slike legemidler, er det ofte praktiske og medisinske forhold som vektlegges: hvilken effekt som er forventet, sannsynligheten for og typen bivirkninger, administrasjonsform og hyppighet, samt hvor tett oppfølging som kreves. Mange ønsker også informasjon om hvordan legemidlet passer inn i et helhetlig behandlingsopplegg og hvilke forhold som påvirker valg av preparat. Slike vurderinger skjer normalt i samarbeid med spesialisthelsetjenesten og apoteket, hvor detaljert informasjon og pasientinformasjon blir gjort tilgjengelig ved resept.