Antidepressiva

Antidepressiva er legemidler som primært brukes for å påvirke stemningsleie, angstnivå og relaterte symptomer ved psykiske lidelser. De virker på nervesystemet ved å endre balansen av signalstoffer som serotonin, noradrenalin og dopamin. Enkelte preparater har også effekt på søvn, appetitt og smerteopplevelse, og noen brukes i kombinasjon med andre typer psykofarmaka ved mer komplekse tilstander.

Vanlige behandlingsområder omfatter depressive episoder, kronisk eller tilbakevendende depresjon, generalisert angst, panikklidelse, tvangslidelser (OCD) og enkelte typer nervesmerter. Noen antidepressiva brukes også ved sosial angst, posttraumatisk stresslidelse og som hjelpemiddel ved røykeslutt. I enkelte tilfeller kombineres antidepressiva med stemningsstabiliserende legemidler eller antipsykotika for bedre symptomkontroll.

Det finnes flere hovedgrupper av antidepressiva tilgjengelig. SSRI-preparater som sertralin (Zoloft), escitalopram (Lexapro), citalopram (Celexa), paroksetin (Paxil) og fluvoxamin (Luvox) er ofte brukt. SNRI-preparater som venlafaksin (Effexor, Venlor) og duloksetin (Cymbalta) påvirker både serotonin og noradrenalin. Andre virkestoffer inkluderer bupropion (Wellbutrin/Wellbutrin SR) som virker på dopamin og noradrenalin, mirtazapin (Remeron) og trazodon (Desyrel). Trisykliske antidepressiva som amitriptylin (Elavil), nortriptylin (Pamelor) og imipramin (Tofranil) finnes fortsatt i bruk, særlig ved spesifikke indikasjoner. Enkelte antipsykotika som quetiapin (Seroquel), olanzapin (Zyprexa), risperidon (Risperdal) eller aripiprazol (Abilify) brukes av og til som tillegg for behandling av alvorlig eller resistente depressive lidelser, og lithium (Eskalith) kan være aktuell ved bipolar sykdom.

Sikkerhetsprofil, bivirkninger og interaksjoner varierer mellom ulike typer antidepressiva. Vanlige bivirkninger kan være kvalme, søvnforstyrrelser, tretthet, nedsatt eller økt appetitt, vektendringer og seksuelle bivirkninger. Enkelte medikamenter krever ekstra oppfølging, for eksempel blodprøvekontroll ved lithium eller overvåking av stoffskifte og vekt ved noen antipsykotiske tilleggsbehandlinger. Interaksjon med alkohol og andre legemidler forekommer, og skifte eller seponering bør planlegges for å redusere risiko for ubehagelige utslag eller abstinenslignende symptomer.

Ved valg av preparat veies forventet effekt mot bivirkningsprofil, komorbiditet og praktiske forhold som daglig dosering og om en trenger langtidsvirkende formuleringer (for eksempel SR eller XR). For mange er også tidligere erfaringer fra egne eller familiemedlemmers behandlingsforløp et viktig moment. Noen brukere prioriterer søvnfremmende effekt, andre ønsker minst mulig påvirkning av seksuell funksjon eller vekttendens, og tilgjengelige formuleringer kan derfor spille inn på beslutningen.

Behandlingsforløp kan ofte innebære justeringer over tid for å finne riktig preparat og dose, og det finnes flere preparater å velge mellom med ulik virkningsprofil. Valg av legemiddel gjøres vanligvis i samarbeid med behandlende helsepersonell basert på symptombilder, tidligere erfaringer og eventuell samtidig bruk av andre legemidler. Informasjon om virkestoff, vanlige og mindre vanlige bivirkninger, samt praktiske egenskaper ved preparatet kan være nyttig når man sammenligner alternativer.